Marimesse om våren, vårfrumesse, Maria budskapsdag, Maria bebudelsesdag, 25. mars, en av de mange kirkehøytidene for jomfru Maria, egentlig til minne om at erkeengelen Gabriel forkynte for Maria at hun skulle føde Kristus.

Primstavene kan ha en krone som tegn for Maria som himmeldronning.

Dagen var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og vi finner særlig mange merker for vårværet.

Dette kan ha sammenheng med at folk har misforstått navnet vårfrumesse og ment at det hadde med årstiden å gjøre.

Over hele landet heter det at så lenge bekkene surrer før Marimesse om våren, så lenge skal de tie etter.

Vårtegn i mars spådde ille.

Mange aktet særlig på Marimessenettene, tre før og tre etter; de første spådde for våren, de siste for høsten.

 

 

 

Maria in memory

Tone: O bli ho meg

Hill deg Maria - som vart Jesu mor

Lydig du var som ingen er her på jord!

Takka for gåva du no skulle få

Slik at me alle kunne himlen nå.

 

Ung som du var med Josef i di famn

Drøymde vel stort om livet på din tram

Så stod du brått innfor ein heilag Gud

Kjærleg du svara – lyda Herrens bud!

 

Ja, me vil takka – me vil syngja ut

At du vart lydig – me slapp denne sut

Jesus du fødde – han vår Frelsar som

Alltid oss følgjer – alltid seier kom!

 

Du vil oss seia – du jo enn er med

Kvar gong me lyder etter Herrens fred

Jesus oss møter – han er Meisteren

Men det me veit – du i vårt hjarta brenn

 

Ja, du laut tola verda sine kår

Lite dei skjøna av det som me får

Når me vil taka Jesus i vår famn

Synder blir borte i vår Jesu namn

 

Men du oss lærte lydnads gode veg

Følgja Guds stemme i kvart enda steg

Då lyser vona herleggjort og vid

Over kvart menneske til evig tid.

Maria i vegkyrkja

 


Lidinga følgde livet ditt på jord

I denne såg du skatten - O så stor

Ein gong du visste  striden han var slutt

Himlen var inne og alt vondt var brudt

 

 

Ja, du vel følgde sonen din på jord

Drøymde vel tankar – om ei framtid stor

Såg korleis folket følgde han så trygt

Vende seg frå alt som vondt og ilt

 

Så står du saman med dei kvinner tre

Johannes apostel står der like ved

Kunne ei dra frå han – ditt kjære barn

Han som jo alltid løyste alle skarn

 

Blodet det strøymde – det var hardt å sjå

Korleis han leid då folket spotta så

Herre forlat dei – stemma hans var svak

Men der på krossen  hang han der så rak

 

Eli Eli – han sistpå ropa ut

Kor er du Herre som kan sløkkja sut

Og der i tru han seier i si naud

Ånda eg gjev – min Gud er ikkje snau!

Tora ho slo – det mørkna over land

Jorda ho skolv – redd vart den høge stand

Teppet vart kløyvd – frå øverst og til nedst

Vegen var fri det me no likar best!

 

Tre dagar gjekk – men så kom morgonen

Kvinnene kom – til grava i den stund

Skuffa dei står attmed den grav så tom

Brått ser dei nokon som enn seier kom!

 

Maria ho såg den framande som stod

Det er vel gartnaren som er så god

Herre – kan ikkje du fortelJa meg

Kor har du bore Jesu lekam hen?

Maria – så brått ho høyrde denne røyst

Ho som jo alltid tala henne trøyst

Jauvisst det var jo Jesus levande

Fallande der på kne så bedande

 

Kom ikkje nær meg enno kjære venn

No går eg heim til Faderen som brenn

Etter å samla alle kring seg der

Himmelen ventar alle han har kjær

 

Slik kom den glade bodskapen til jord

Alle er bedne med til himlens kor

Maria det var som fyrst gjekk lydnads veg

Slik at vår Gud fekk styra våre steg.

Sjølv fekk ho fyrst få smaka lidinga

Fyrst fekk ho sjå at i den biinga

Fann ho sin Frelsar i den gode gut

Som Gud han sende så me slepp all sut

 

Takk då for frelsa – takk for livsens von

Takk at du sende Jesus – eine son

Takk for du fann Maria der så pur

Takk så for vegen heim til der du bur!

                                                                  20. mars 2009 JL