Den fyrste bronsealderhaugen finn på Refsnes på Sørhus i Bikrabygda
Så finn me ein bronsealderhaug - like sønnani Blikrabygda bedehus.
Den tredje haugen frå denne tida ligg i grensa mellom Spåtveit og Svantesvold
Denne bygda var truleg teken i bruk i den tida.
Her finn me Blikra med vollane kring - Bakkavold, Vestvold ogg Svantesvold
På Vats meieri var denne bygda sjølve krumtappen - juvelen - 1913-1939
Dette kunne vera interessante tankar då me veit at det her ligg ein Landa-gard som vel er peika på som 2. rangs kongsgard. Desse gardane ligg ved sida av eit hovdingsete der kongen ville ha makt til rådvelde. Slik hovdingsete vart ofte sett i samband med overgangar og avgiftskrav.
I Karmsund slo Harald Hårfagre seg ned etter at samlinga av landet var eit faktum etter slaget i Hafrsfjord c 900. Karmsund var nemleg inngongen til leia nordover norskekysten. Difor vart landet kalla Norvegen eller Norway – Vegen mot nord. Å ha herredømmet over denne inngongen gav makt til å ta inn avgifter. Difor er det ikkje så underleg at det i Rogaland og Hordaland ligg ½ parten av alle Landa-gardane i landet.
Me ser på biletet Alvseike og Sjurseike - garden som i gamla dagar heitte Eike
Dette er Blikra. Garden ligg ca 50 m o h i dag. Folket som budde her kan me gå attende med slekta si like til 1400-talet på denne garden. I 1870-åra var det slutt her. Folket reiste ut. Somme til Haugesund og grannebygdene. Andre drog like til USA
Nye slekter kom inn på gardane i bygda, men mange hadde anene tilbake til gardane her.
Slekta på Blikra lever vidare i dei fleste slektene i bygda
Dette ekteparet var det som tok over Bakkavold ca 1900. Far til kona på biletet kom til Bakkavold i 1870-åra. Han tok over etter den gamle Blikraslekta frå 1400.talet.
Dei heiter Johannes og Kristine Mæland
I deira tid vart det sett i gang med skiferproduksjon
Her me skiferbrotet i dag.
Det er slagghaugane som viser veg
Bonden nedst til høgre tok over den eine Blikragarden etter far sin som kom frå Suldal og kjøpte den eine garden på Blikra
Bak ser me Jørgen P Landa 1861-1939 og søstera Brønla - det er dobbelbryllaup, og dotter hans blir gift med bror til bonden på Blikra.
Jørgen bur på den eine Landagarden der det samla tunet på Landa stod.
I dag er mange gardar på Landa
Familien på Bakkevold ca 1915
No er truleg det meste av skiferproduksjonen stoppa opp.
Ein av arbeidsfolket her heldt søndagsskule for borna i Blikrabygda
Dottera var gift til Landa med son til Jørgen P Landa
Det var på Spåtveit - på garden til Hans Viland som i desse dagar ca 1900 hadde kjøpte ein del av garden Spåtveit
Det var i alt 3 brør av Hans som kom til bygda i den tida
Me ser her Ola Viland og familien hans.
Han er den eine broren som kom til bygda og sette seg til i Århaugemn - ein gammal husmannsplass under Spåtveit
På denne staden var kona hans fødd. Ho heitte Else.
Borna deira har framleis eit hus på eigedommen
Me ser Eikeland frå Frønsdal
Dette er òg ein gard i den store Eike-garden me trur heldt til i dalen.
Me finn Eikesdal, Sjurseike, Alvseike og Eikeland som alle peikar tilbake på Eike som opphav.
Me ser Nils Eikeland som åtte denne garden
Slekta hans går attende til 1600-talet - i den gamle presteslekta i Skjold prestegjeld
Jakobine Johsdtr Asheim Eikesdal - ho døydde ung - før familien kom til Eikesdal i Vats. før det hadde dei gard på Asheim i Jøsneset i Hjelmeland
Her ser me då Eikesdal - dei siste av dei gardane som peikar tilbake på storgarden Eike i Øvre Vats
Det var tidlegare lensmannsgard like til 1837. Då flytta lensmannen sin stad til Skjold
Her budde dei høgt og fritt likle ved ein gammal ferdaveg frå Skjold og vidare til Ølen.
Me finn ein holveg like i nærleiken av garden - på granngarden Vedle
Ekteparet Johs og Kari Eikesdal kom til garden i 1880-åra
Dei kom frå Asheim på Jøsen-neset i Hjelmeland
To døtre vart gift med to brør på Landa
Elisabeth med Jørgen P Landa - me finn dei nedst - under hagebilete frå Vedle
Astrid med Lambrik P Lande. Me finn heimen deira til venstre - hagebilete
Nedst til venstre finn me søstera Jakobine som døydde ung